Den 27. januar, den internasjonale Holocaustdagen, ble det holdt konsert på Gymnasium 157 (noe som blir holdt hvert år) til minne om Beleiringen av Leningrad. Veteraner fra militæret var invitert til å si noen ord og elevene ved skolen memoriserte både historie, dikt og sang for anledningen. Hvert år er det nye elever som får muligheten til å stå foran en stor forsamling og memorisere, noe som er en lærerik og fin erfaring for elevene. Det var en beveget rektor, ved navn Jevgenij Petrovich, som hulket fram noen få ord før han var nødt til å gi fra seg mikrofonen til historielæreren, Igor Aleksandrovich (øvingslæreren til Lise). Jeg syns det var fint å se en beveget rektor med mye empati den dagen. Jeg forstod selvfølgelig ikke stort av hva de sa på russisk, men jeg kjenner til historien, og hadde til og med lest meg opp på det før konserten, og kunne føle med de og få med meg hva mye av konserten handlet om likevel. Bilder ble vist fram på lerret gjennom hele konserten. Det var noen dramatiske framføringer fra elever, samt framføring av musikkstykker av kjente russiske komponister og sang fra flere elever. En kunne føle tyngde og alvoret i rommet og flere av engelsklærerne tørket tårer. I motsetning til en del ungdom som vanskelig kan føle ekte empati, og som syns det var kjedelig (vært med på det før) eller morsomt siden de så medelever på scenen. De fleste prøvde iallefall og respektere dagen og jeg gjorde mitt ytterste. Jeg pratet med flere lærere etter konserten og fikk besvart spørsmål jeg lurte på. Det ble tatt godt i mot og flere kommenterte at det var fint jeg viste respekt og hadde tatt imot invitasjonen. Uheldigvis lå Lise i sengen med høy feber, derfor filmet jeg noen snutter og tok noen bilder så hun kunne få et inntrykk av konserten. Alt i alt en minnerik og interessant opplevelse å ha vært med på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar