Her er et avslutningsbilde av meg, Lise og vår kjære Natalia Salomonovna, som var vår engelske øvingslærer på Gymnasium 157. Hun har vært den som har veiledet oss, lært oss russiske læringsmetoder og det russiske karaktersystemet. Hun har vært en sterk personlighet som alle lærerne og elevene har stor respekt for på skolen. Hun er høyt respektert i St. Petersburg. Elevene blir nervøse når hun observerer timene og lærerne underviser etter "hennes" regler når de blir observert. Hun har masse temperament og kan ses på som litt skummel, men så er hun også kjempekos, ærlig og konstruktiv i tilbakemeldingene sine. Øvingsrapporten måtte hun skrive i full hast, siden hun fikk dårlig med tid. Hun skulle også på FN-samling og dro av gårde før oss. 
Til venstre er det bilde av min yndlings-engelsklærer, Elena, som jeg nå er venner med på facebook. Hennes elevgruppe, 9B, var også den elevgruppen jeg trivdes best å undervise i engelsk. Elevene hadde hun hatt siden de var små barn, og de sa at Elena var den beste læreren på skolen - hun brydde seg om de, pluss at hun er meget dyktig til å lære bort. Hun underviser også i et valgfag på engelsk som heter "St.Petersburg history", et fag jeg observerte og tok notater, og jeg er enig i at hun er dyktig og kunnskapsrik. Som dere ser er hun av den yngre generasjonen engelsklærere, og hun var mye mer fleksibel og ga meg friere tøyler enn de eldre engelsklærerne. De yngre engelsklærerne oppfordrer elevene til kritisk tenkning, og de eldre driller elevene etter den gamle måten, og gir lite rom for egen tenkning. For å forsvare klesstilen hennes denne dagen, for det er kleskode for elever og lærere, har de "casual Saturdays", hvor elever og lærere kan kle seg som de vil. Dette syns elevene er veldig greit. Her er et bilde av mine yndlingselever på Gymnasium 157, elevene til Elena; Maxim og Masha - samme lørdag. 
Masha er en av de flinkeste elevene på Gymnasium 157 og Maxim er en av de som sliter. Læreren Elena sa at han alltid kommer 10 min for sent til timene, men ikke i mine. Han syns jeg var en god skuespiller og at det var gøy og være i mine timer. Jeg er visst flink til å få de som ikke syns de selv er sterke i faget til å bidra i mine timer. Dette fikk jeg stor ros for av Elena Piskunova, som har doktorgrad i pedagogikk og som også skal også skrive rapport på oss. Da har jeg lykkes med noe viktig, tenker jeg. :)
Til høyre er et bilde av den greie og hyggelige kafeteriedamen som vi begge ble glad i. Hun var den på Gymnasium som ikke kunne engelsk, men som alltid smilte og var så hjelpsom. Det var alltid veldig greit å sette seg ned og drikke en kopp te der, etter en mindre vellykket undervisningstime. Hun gav oss begge en avskjedsgave, som var bøker om St. Petersburg. Hun ville vi skulle komme tilbake til byen. :) 
Gymnasium 157 in St.Petersburg
