Bilder av ansatte og elever på Gymnasium 157

Her er et avslutningsbilde av meg, Lise og vår kjære Natalia Salomonovna, som var vår engelske øvingslærer på Gymnasium 157. Hun har vært den som har veiledet oss, lært oss russiske læringsmetoder og det russiske karaktersystemet. Hun har vært en sterk personlighet som alle lærerne og elevene har stor respekt for på skolen. Hun er høyt respektert i St. Petersburg. Elevene blir nervøse når hun observerer timene og lærerne underviser etter "hennes" regler når de blir observert. Hun har masse temperament og kan ses på som litt skummel, men så er hun også kjempekos, ærlig og konstruktiv i tilbakemeldingene sine. Øvingsrapporten måtte hun skrive i full hast, siden hun fikk dårlig med tid. Hun skulle også på FN-samling og dro av gårde før oss.

Til venstre er det bilde av min yndlings-engelsklærer, Elena, som jeg nå er venner med på facebook. Hennes elevgruppe, 9B, var også den elevgruppen jeg trivdes best å undervise i engelsk. Elevene hadde hun hatt siden de var små barn, og de sa at Elena var den beste læreren på skolen - hun brydde seg om de, pluss at hun er meget dyktig til å lære bort. Hun underviser også i et valgfag på engelsk som heter "St.Petersburg history", et fag jeg observerte og tok notater, og jeg er enig i at hun er dyktig og kunnskapsrik. Som dere ser er hun av den yngre generasjonen engelsklærere, og hun var mye mer fleksibel og ga meg friere tøyler enn de eldre engelsklærerne. De yngre engelsklærerne oppfordrer elevene til kritisk tenkning, og de eldre driller elevene etter den gamle måten, og gir lite rom for egen tenkning. For å forsvare klesstilen hennes denne dagen, for det er kleskode for elever og lærere, har de "casual Saturdays", hvor elever og lærere kan kle seg som de vil. Dette syns elevene er veldig greit. Her er et bilde av mine yndlingselever på Gymnasium 157, elevene til Elena; Maxim og Masha - samme lørdag.



Masha er en av de flinkeste elevene på Gymnasium 157 og Maxim er en av de som sliter. Læreren Elena sa at han alltid kommer 10 min for sent til timene, men ikke i mine. Han syns jeg var en god skuespiller og at det var gøy og være i mine timer. Jeg er visst flink til å få de som ikke syns de selv er sterke i faget til å bidra i mine timer. Dette fikk jeg stor ros for av Elena Piskunova, som har doktorgrad i pedagogikk og som også skal også skrive rapport på oss. Da har jeg lykkes med noe viktig, tenker jeg. :)


Til høyre er et bilde av den greie og hyggelige kafeteriedamen som vi begge ble glad i. Hun var den på Gymnasium som ikke kunne engelsk, men som alltid smilte og var så hjelpsom. Det var alltid veldig greit å sette seg ned og drikke en kopp te der, etter en mindre vellykket undervisningstime. Hun gav oss begge en avskjedsgave, som var bøker om St. Petersburg. Hun ville vi skulle komme tilbake til byen. :)



Gymnasium 157 in St.Petersburg

St. Petersburg taught

Kanskje en litt vel oppstanasi overskrift der, men det var nå det eneste jeg kom på. Har ikke fått alle bildene av Julie Elise ennå, og let's face it, det er kun hun som tar bilder fordi mitt kamera gikk tom for strøm den første uka og det er kun pyser som lader opp batterier. Og JEG er ingen pyse! Uansett, har ikke fått alle bildene som hun har tatt av elevene og skolen, men vi har noen få fra tidligere i oppholdet slik at dere kan se skolen:) Er ingen ute i ganga og leker slik som det pleier å være, men dere får iallefall en liten følelse av hvor det er vi har opplyst unge sinn de siste 6 ukene.

Elever på vei ut av skolen.

Jeg hadde mitt siste besøk til Gymnasium i dag, og det var litt rart å vite at jeg ikke skal tilbake igjen. Tiden har gått veldig fort! Jeg leverte bøkene og stakk innom 10B, som er den gruppa jeg har hatt mest de siste 2-3 ukene. Deres lærer er av den gamle skolen, så da jeg kom inn så ble de pisket opp og måtte snu seg mot meg og, selvfølgelig smile og se meg i øynene, mens de måtte takke for at jeg hadde hatt dem. Ja, og så måtte de også si pene ting og komme med lykkeønskninger. Så lydige som de er, så gjorde de det. Vet ikke hvem av oss som var mest flaue, men vi kom oss nå igjennom det. Jeg fikk iallefall ikke kjeft for at jeg ikke hadde bra nok lykkeønskninger (hun kan være ganske tai, den læreren der), men det var veldig koselig å få sagt ha-det til dem. De ønsket meg lykke i jobb og mange gode venner og flinke, lydige, smarte elever i fremtiden og takket så veldig pent for engelsktimene, så det var så absolutt verdt å stoppe innom:)

Fikk en siste kopp te i den høyt elskede kantina, og fikk sagt ha-det til noen elever jeg har hatt tidligere som hang i gangen. De mente at jeg bare hadde vært der i 2 uker, så jeg kunne bare slappe av og være 4 uker til fordi det var ikke mulig at jeg var ferdig med 6 uker allerede:) Tida flyr!

Hm, hva annet kan jeg si? Det har vært 6 spennende uker, litt frustrasjon, mye latter, haugevis med god mat, bikkjekaldt!, utfordringer og masse trafikk, og viktigst av alt: (utenom fantastiske shoppingmuligheter..) Takknemmelige, flinke, snille elever med plenty av humor. Jeg kan med hånda på hjertet, kors på halsen, si at jeg har hatt en fin praksis i St. Petersburg!:) [sjøl om d ska ble dødeli' godt å kåmme hjem te mammas kjøddkager med stekt løg på godt brø' te lørda'!;)]

Gymnasium 157

Ganga i den midterste etasjen:)

Igjen, dette er Smolnykatedralen. Eventyrslott:) Jeg hadde utsikt til hele det anlegget fra klasserommet mitt den siste tida. Og så ser vi den hver morgen der vi går av bussen, og på vei fra Gymnasium til Universitetssenteret, så derfor så tenkte jeg at jeg skulle hive ei gang til:)

Gleder meg til å treffe dere igjen! <3

St. Petersburg inhabited

I'm ba-ack! Phu! Rakk det akkurat før vi helt ferdige med St. Petersburg. Nå er det som kjent bare 2 dager igjen. Øvingsrapport er mottatt og jeg har hengt av meg boblejakka og satt fra meg uteskoene for siste gang i garderoben på Gymnasium 157. Vi har hatt en fin praksis, en litt annerledes praksis--men jeg sitter igjen med et fint bilde av russere og gode minner fra artige elever og lærere som jeg har blitt kjent med her. Kan vite at vi har noen knall historier å fortelle vår fremtidige elever hjemme i Norge. ["Bare vær fornøyde dere!Dere bortskjemte norske barn!! Skal fortelle dere hva som hadde skjedd hadde dere vært i Russland nå!!!!] ;)

Men som lovt, og som overskriften indikerer, så har jeg tenkt å legge ut litt bilder fra hjemmet vårt her i Angliskij Prospekt 2. Vi bor altså i en gate som heter Angliskij Prospekt, altså "den engelske gata", eller noe sånn, og hvor passende er ikke det for 2 engelsklærerstudenter! Tror dette er en gankse fin leilighet i middelklassen i St. Petersburg. Den kunne kanskje trenge litt maling, men stedet er helt nedbetalt og det er plenty med plass for de to som bor der (når ikke vi okkuperer soverommene). Ok, so here it goes:

Dette er da altså det berømmelige badet på kjøkkenet:) Fryktlig praktisk og noe vi kommer til å savne stort. Privatliv i dusjen er nærmest ubeskrivelig oppskrytt.

Dette er tatt rett utenfor oppgangen vår. Ut-døra-og-se-til-høyre-og:"snap"(det er lyden av å ta bilde hvis noen lurte..).

Og døra rett frem der med en hvit lapp på, er vår dør:) Så bor vi en trapp opp, men på venstre side av døra her, så det er ikke våre vinduer dere ser.

Mitt rom:) Mens det ennå var ryddig, hehe. Første dag.

Ja, se her! Dette er døra vår. Det er den innerste døra, så når vi låser for kvelden så må vi ha nøkkel, og da selvfølgelig vri om 4 ganger, og så er det en vanlig liten lås som vi kan ta på i tillegg, en som bare kan låses opp innenifra. Den siste bolten er den eneste vi bruker på dagtid, så når vi kommer hjem og de er hjemme så må vi ringe på, fordi vi ikke kan få opp døra med bare nøkkel. Og den andre døra som dere kan se i bakgrunnen er mer en "lem" Ikke dørvrier på den. Men 2 bolter som kan låses innenifra, og selvfølgelig 2 låser som man må bruke nøkkel på.

Julie Elise's rom:) Hun har vindu ut i bakgården, mens jeg er på andre side av ganga og har vindu ut mot gata.

St. Isac Cathedral

Jeg og Lise fikk tatt turen innom St. Isak Katedralen, som vi passerte med bussen hver dag til skolen. Det var mye gull og flotte utsmykninger. Det er veldig fint å ha vært der inne. Det er veldig greit å ha disse store katedralene og navigere etter, siden jeg ikke har den beste retningssansen. :)

Norskundervisning på det pedagogiske universitetet

Dette er den unge norsklæreren, Katja, som jeg var så heldig å få lov til å ha elevgruppen til. Hun var også mye på det norske senteret, og det er der dette bildet ble tatt. Her møttes vi for å prate og planlegge. Jeg er så fornøyd med at jeg fikk frie tøyler og at Katja synes min planlegging og opplegg var bra. Jeg må innrømme at jeg trivdes mer i norskundervisningen enn engelskundervisningen, mye grunnet friere tøyler og mer ansvar. Synd det ikke ble så mye norskundervisning som jeg ville. Katja har tatt navnet Bjørndalen, fordi hun liker Ole Einar Bjørndalen så godt. Synd han er gift. :)



Her er bilder av noen herlige studentene som er ivrige etter å lære norsk. Det var utfordrende å lære russiske studenter norsk. Men både jeg og de syns det var artig med min måte å undervise i fonetikk på. Vi brukte mye ansiktsmimikk. :)
Jeg kommuniserte både på norsk og engelsk og brukte mye kroppsspråk. Jeg lærte de mye nytt, og de lærte meg ting. De lærte meg hvordan de så Norge fra et utenfraperspektiv, noe jeg syns var virkelig interessant. De likte godt Asbjørnsen og Moes eventyr, men syns det var trist de ikke hadde en mer oppdatert versjon på russisk enn en fra rundt 1905. Roald Amundsen er en norsk helt som noen gjerne ville besøke hjemstedet til. Jeg sa at han vokste opp i Fredrikstad der jeg har vokst opp, og det syns de var interessant. De ville gjerne se bilder av noske gutter. Jeg fortalte og viste bilder av Jarle og Berserk, siden de var så interessert i Roald Amundsen. Noen skulle hjem å google det - de syns det var så moro, men ikke at Jarle og Berserk var sporløst forsvunnet. Så viste jeg bilder av skikongen Petter Northug, som jo tok herlige fem medaljer av fem mulige nå i VM. De syns han var bråkjekk, og jeg fortalte at nordmenn ble født med ski på beina - og en sa: "gjør dere det". :) Hun ytterst til venstre ønsker å bo i Nord-Norge en vakker dag, og jeg er sikker på at hun hadde passet rett inn der. Hun har masse temperament. :)
Det er en flott erfaring å ha undervist norsk i et annet land, det anbefaler jeg på det sterkeste. En lærer å se Norge fra et utenfraperspektiv som gjør at en får mer forståelse for utlendinger i Norge, og jeg lærte hva de syns er vanskelig å lære i norsk uttale osv. Ikke minst får du kontakter og venner for livet i et annet land, som sikkert kan være til nytte en vakker dag. Jeg får kanskje besøk i framtida fra Russland, noen av mine elever fra Gymnasium 157 og det pedagogiske universitetet vil gjerne besøke Norge. Det samme hvis jeg ønsker meg tilbake, har jeg nok folk å spørre om rimlig sted å bo. :)



Ved siden av Kazan Katedralen (til venstre), i Nevskij Prospect, ligger det pedagogiske universitetet (i gult) der jeg underviste i norsk. Det var et gammelt nedslitt universitet, som Gymnasium 157, og det var beinkaldt inne i klasserommet. Studentene satt med ytterjakker på, men tok de av når vi skulle ta bilder.

Under er et bilde av Polina (til høyre), som vi hadde kontakt med på det norske senteret i St. Petersburg og Katja (til venstre), norsklæreren, som skulle ta over Polinas oppgaver når hun dro til Tromsø for tre måneder. Flotte jenter!

Influensaepidemi på Gymnasium no157

Det har vært så stille på skolen i uka som var; i uke 6. Alle elever fra 5. klasse til og med 9. klasse har vært borte fra skolen (satt i karantene) pga av influnsaepidemi. Skolen har en prosedyre på det dersom over 30 % av elevene i en klasse er syke. Derfor har det vært lite bråk i gangene, nesten litt stusselig, og lite ferske bakstvarer den uka. Jeg har hatt "the 10th form", elevgruppe 10A og 10B denne uka. Jeg har trives veldig godt med det. :)
.



















Her er noen bilder fra disse elevgruppene og et prosjekt 10B har hatt i lekse (fortelle om en mystisk person i Russland, det ble Puskin og Lenin).

Nydelig mat i Russland!

Fant et fint spisested som heter 'Blow up', som er oppkalt etter filmen. Her har de alt fra vanlige småretter, men også mye annet godt og litt artig. Ble fasinert av menyen. Her spiser jeg 'rabbit' for første gang i mitt liv. Kjempegodt! Jeg har så veldig appetitt i Russland. Nesten alt jeg har smakt til nå smaker hjemmelagd. Jeg trodde jeg var kresen i matveien, men ikke her. Alt går ned, og mye går ned. Jeg blir helt overrasket. Kan ikke huske jeg har hatt så god appetitt før. Dette er bra PR for Russland. :)