St. Petersburg taught

Kanskje en litt vel oppstanasi overskrift der, men det var nå det eneste jeg kom på. Har ikke fått alle bildene av Julie Elise ennå, og let's face it, det er kun hun som tar bilder fordi mitt kamera gikk tom for strøm den første uka og det er kun pyser som lader opp batterier. Og JEG er ingen pyse! Uansett, har ikke fått alle bildene som hun har tatt av elevene og skolen, men vi har noen få fra tidligere i oppholdet slik at dere kan se skolen:) Er ingen ute i ganga og leker slik som det pleier å være, men dere får iallefall en liten følelse av hvor det er vi har opplyst unge sinn de siste 6 ukene.

Elever på vei ut av skolen.

Jeg hadde mitt siste besøk til Gymnasium i dag, og det var litt rart å vite at jeg ikke skal tilbake igjen. Tiden har gått veldig fort! Jeg leverte bøkene og stakk innom 10B, som er den gruppa jeg har hatt mest de siste 2-3 ukene. Deres lærer er av den gamle skolen, så da jeg kom inn så ble de pisket opp og måtte snu seg mot meg og, selvfølgelig smile og se meg i øynene, mens de måtte takke for at jeg hadde hatt dem. Ja, og så måtte de også si pene ting og komme med lykkeønskninger. Så lydige som de er, så gjorde de det. Vet ikke hvem av oss som var mest flaue, men vi kom oss nå igjennom det. Jeg fikk iallefall ikke kjeft for at jeg ikke hadde bra nok lykkeønskninger (hun kan være ganske tai, den læreren der), men det var veldig koselig å få sagt ha-det til dem. De ønsket meg lykke i jobb og mange gode venner og flinke, lydige, smarte elever i fremtiden og takket så veldig pent for engelsktimene, så det var så absolutt verdt å stoppe innom:)

Fikk en siste kopp te i den høyt elskede kantina, og fikk sagt ha-det til noen elever jeg har hatt tidligere som hang i gangen. De mente at jeg bare hadde vært der i 2 uker, så jeg kunne bare slappe av og være 4 uker til fordi det var ikke mulig at jeg var ferdig med 6 uker allerede:) Tida flyr!

Hm, hva annet kan jeg si? Det har vært 6 spennende uker, litt frustrasjon, mye latter, haugevis med god mat, bikkjekaldt!, utfordringer og masse trafikk, og viktigst av alt: (utenom fantastiske shoppingmuligheter..) Takknemmelige, flinke, snille elever med plenty av humor. Jeg kan med hånda på hjertet, kors på halsen, si at jeg har hatt en fin praksis i St. Petersburg!:) [sjøl om d ska ble dødeli' godt å kåmme hjem te mammas kjøddkager med stekt løg på godt brø' te lørda'!;)]

Gymnasium 157

Ganga i den midterste etasjen:)

Igjen, dette er Smolnykatedralen. Eventyrslott:) Jeg hadde utsikt til hele det anlegget fra klasserommet mitt den siste tida. Og så ser vi den hver morgen der vi går av bussen, og på vei fra Gymnasium til Universitetssenteret, så derfor så tenkte jeg at jeg skulle hive ei gang til:)

Gleder meg til å treffe dere igjen! <3

St. Petersburg inhabited

I'm ba-ack! Phu! Rakk det akkurat før vi helt ferdige med St. Petersburg. Nå er det som kjent bare 2 dager igjen. Øvingsrapport er mottatt og jeg har hengt av meg boblejakka og satt fra meg uteskoene for siste gang i garderoben på Gymnasium 157. Vi har hatt en fin praksis, en litt annerledes praksis--men jeg sitter igjen med et fint bilde av russere og gode minner fra artige elever og lærere som jeg har blitt kjent med her. Kan vite at vi har noen knall historier å fortelle vår fremtidige elever hjemme i Norge. ["Bare vær fornøyde dere!Dere bortskjemte norske barn!! Skal fortelle dere hva som hadde skjedd hadde dere vært i Russland nå!!!!] ;)

Men som lovt, og som overskriften indikerer, så har jeg tenkt å legge ut litt bilder fra hjemmet vårt her i Angliskij Prospekt 2. Vi bor altså i en gate som heter Angliskij Prospekt, altså "den engelske gata", eller noe sånn, og hvor passende er ikke det for 2 engelsklærerstudenter! Tror dette er en gankse fin leilighet i middelklassen i St. Petersburg. Den kunne kanskje trenge litt maling, men stedet er helt nedbetalt og det er plenty med plass for de to som bor der (når ikke vi okkuperer soverommene). Ok, so here it goes:

Dette er da altså det berømmelige badet på kjøkkenet:) Fryktlig praktisk og noe vi kommer til å savne stort. Privatliv i dusjen er nærmest ubeskrivelig oppskrytt.

Dette er tatt rett utenfor oppgangen vår. Ut-døra-og-se-til-høyre-og:"snap"(det er lyden av å ta bilde hvis noen lurte..).

Og døra rett frem der med en hvit lapp på, er vår dør:) Så bor vi en trapp opp, men på venstre side av døra her, så det er ikke våre vinduer dere ser.

Mitt rom:) Mens det ennå var ryddig, hehe. Første dag.

Ja, se her! Dette er døra vår. Det er den innerste døra, så når vi låser for kvelden så må vi ha nøkkel, og da selvfølgelig vri om 4 ganger, og så er det en vanlig liten lås som vi kan ta på i tillegg, en som bare kan låses opp innenifra. Den siste bolten er den eneste vi bruker på dagtid, så når vi kommer hjem og de er hjemme så må vi ringe på, fordi vi ikke kan få opp døra med bare nøkkel. Og den andre døra som dere kan se i bakgrunnen er mer en "lem" Ikke dørvrier på den. Men 2 bolter som kan låses innenifra, og selvfølgelig 2 låser som man må bruke nøkkel på.

Julie Elise's rom:) Hun har vindu ut i bakgården, mens jeg er på andre side av ganga og har vindu ut mot gata.

St. Isac Cathedral

Jeg og Lise fikk tatt turen innom St. Isak Katedralen, som vi passerte med bussen hver dag til skolen. Det var mye gull og flotte utsmykninger. Det er veldig fint å ha vært der inne. Det er veldig greit å ha disse store katedralene og navigere etter, siden jeg ikke har den beste retningssansen. :)

Norskundervisning på det pedagogiske universitetet

Dette er den unge norsklæreren, Katja, som jeg var så heldig å få lov til å ha elevgruppen til. Hun var også mye på det norske senteret, og det er der dette bildet ble tatt. Her møttes vi for å prate og planlegge. Jeg er så fornøyd med at jeg fikk frie tøyler og at Katja synes min planlegging og opplegg var bra. Jeg må innrømme at jeg trivdes mer i norskundervisningen enn engelskundervisningen, mye grunnet friere tøyler og mer ansvar. Synd det ikke ble så mye norskundervisning som jeg ville. Katja har tatt navnet Bjørndalen, fordi hun liker Ole Einar Bjørndalen så godt. Synd han er gift. :)



Her er bilder av noen herlige studentene som er ivrige etter å lære norsk. Det var utfordrende å lære russiske studenter norsk. Men både jeg og de syns det var artig med min måte å undervise i fonetikk på. Vi brukte mye ansiktsmimikk. :)
Jeg kommuniserte både på norsk og engelsk og brukte mye kroppsspråk. Jeg lærte de mye nytt, og de lærte meg ting. De lærte meg hvordan de så Norge fra et utenfraperspektiv, noe jeg syns var virkelig interessant. De likte godt Asbjørnsen og Moes eventyr, men syns det var trist de ikke hadde en mer oppdatert versjon på russisk enn en fra rundt 1905. Roald Amundsen er en norsk helt som noen gjerne ville besøke hjemstedet til. Jeg sa at han vokste opp i Fredrikstad der jeg har vokst opp, og det syns de var interessant. De ville gjerne se bilder av noske gutter. Jeg fortalte og viste bilder av Jarle og Berserk, siden de var så interessert i Roald Amundsen. Noen skulle hjem å google det - de syns det var så moro, men ikke at Jarle og Berserk var sporløst forsvunnet. Så viste jeg bilder av skikongen Petter Northug, som jo tok herlige fem medaljer av fem mulige nå i VM. De syns han var bråkjekk, og jeg fortalte at nordmenn ble født med ski på beina - og en sa: "gjør dere det". :) Hun ytterst til venstre ønsker å bo i Nord-Norge en vakker dag, og jeg er sikker på at hun hadde passet rett inn der. Hun har masse temperament. :)
Det er en flott erfaring å ha undervist norsk i et annet land, det anbefaler jeg på det sterkeste. En lærer å se Norge fra et utenfraperspektiv som gjør at en får mer forståelse for utlendinger i Norge, og jeg lærte hva de syns er vanskelig å lære i norsk uttale osv. Ikke minst får du kontakter og venner for livet i et annet land, som sikkert kan være til nytte en vakker dag. Jeg får kanskje besøk i framtida fra Russland, noen av mine elever fra Gymnasium 157 og det pedagogiske universitetet vil gjerne besøke Norge. Det samme hvis jeg ønsker meg tilbake, har jeg nok folk å spørre om rimlig sted å bo. :)



Ved siden av Kazan Katedralen (til venstre), i Nevskij Prospect, ligger det pedagogiske universitetet (i gult) der jeg underviste i norsk. Det var et gammelt nedslitt universitet, som Gymnasium 157, og det var beinkaldt inne i klasserommet. Studentene satt med ytterjakker på, men tok de av når vi skulle ta bilder.

Under er et bilde av Polina (til høyre), som vi hadde kontakt med på det norske senteret i St. Petersburg og Katja (til venstre), norsklæreren, som skulle ta over Polinas oppgaver når hun dro til Tromsø for tre måneder. Flotte jenter!

Influensaepidemi på Gymnasium no157

Det har vært så stille på skolen i uka som var; i uke 6. Alle elever fra 5. klasse til og med 9. klasse har vært borte fra skolen (satt i karantene) pga av influnsaepidemi. Skolen har en prosedyre på det dersom over 30 % av elevene i en klasse er syke. Derfor har det vært lite bråk i gangene, nesten litt stusselig, og lite ferske bakstvarer den uka. Jeg har hatt "the 10th form", elevgruppe 10A og 10B denne uka. Jeg har trives veldig godt med det. :)
.



















Her er noen bilder fra disse elevgruppene og et prosjekt 10B har hatt i lekse (fortelle om en mystisk person i Russland, det ble Puskin og Lenin).

Nydelig mat i Russland!

Fant et fint spisested som heter 'Blow up', som er oppkalt etter filmen. Her har de alt fra vanlige småretter, men også mye annet godt og litt artig. Ble fasinert av menyen. Her spiser jeg 'rabbit' for første gang i mitt liv. Kjempegodt! Jeg har så veldig appetitt i Russland. Nesten alt jeg har smakt til nå smaker hjemmelagd. Jeg trodde jeg var kresen i matveien, men ikke her. Alt går ned, og mye går ned. Jeg blir helt overrasket. Kan ikke huske jeg har hatt så god appetitt før. Dette er bra PR for Russland. :)

Hyggelig besøk fra UiA! :)

Dekan Birte Simonsen og vår lærer i engelsk fagdidaktikk Bjørg Irene Janse, fra UiA, bad oss ut på middag på hotellet de bodde. De sa de ville fete oss opp litt. Det var veldig hyggelig og det ble en sein kveld. Vi hadde vært på Gymnasium 157 fra morgenen kl. 9.00 og ble observert av Birte, Bjørg Irene og vår engelske øvingslærer Natalia Salomonovna. Etter undervisningsdagen var over var jeg og Lise på det norske universitetsenteret til klokken 18.00. Pga. av mye snø ble vi forsinket til middagavtalen vår kl. 19.00 på hotellet. Det er ikke uvanlig at bussen er seint ute, og en bør regne ihvertfall en halv time mer enn en trenger. Derfor beregner vi en og en halv time for å komme til skolen om morgenen, det er også pga. av mye trafikk i rushtiden. Vi ankom ikke alt for seint, og satt og koste oss med god mat og vin til klokken ble godt over 22.00. Vi sov veldig godt den natta. Takk Birte og Bjørg Irene, det var hyggelig å få besøk og spise middag med dere. Håper dere koste dere med en god teater- eller operaforestilling dagen etter. :)

The 900-day Siege of Leningrad

Den 27. januar, den internasjonale Holocaustdagen, ble det holdt konsert på Gymnasium 157 (noe som blir holdt hvert år) til minne om Beleiringen av Leningrad. Veteraner fra militæret var invitert til å si noen ord og elevene ved skolen memoriserte både historie, dikt og sang for anledningen. Hvert år er det nye elever som får muligheten til å stå foran en stor forsamling og memorisere, noe som er en lærerik og fin erfaring for elevene. Det var en beveget rektor, ved navn Jevgenij Petrovich, som hulket fram noen få ord før han var nødt til å gi fra seg mikrofonen til historielæreren, Igor Aleksandrovich (øvingslæreren til Lise). Jeg syns det var fint å se en beveget rektor med mye empati den dagen. Jeg forstod selvfølgelig ikke stort av hva de sa på russisk, men jeg kjenner til historien, og hadde til og med lest meg opp på det før konserten, og kunne føle med de og få med meg hva mye av konserten handlet om likevel. Bilder ble vist fram på lerret gjennom hele konserten. Det var noen dramatiske framføringer fra elever, samt framføring av musikkstykker av kjente russiske komponister og sang fra flere elever. En kunne føle tyngde og alvoret i rommet og flere av engelsklærerne tørket tårer. I motsetning til en del ungdom som vanskelig kan føle ekte empati, og som syns det var kjedelig (vært med på det før) eller morsomt siden de så medelever på scenen. De fleste prøvde iallefall og respektere dagen og jeg gjorde mitt ytterste. Jeg pratet med flere lærere etter konserten og fikk besvart spørsmål jeg lurte på. Det ble tatt godt i mot og flere kommenterte at det var fint jeg viste respekt og hadde tatt imot invitasjonen. Uheldigvis lå Lise i sengen med høy feber, derfor filmet jeg noen snutter og tok noen bilder så hun kunne få et inntrykk av konserten. Alt i alt en minnerik og interessant opplevelse å ha vært med på.

"Forsøkskaniner" i St. Petersburg

Jeg syns det er veldig stas å være med på et samarbeidsprosjekt mellom Norge og Russland med tanke på lærerpraksis i St. Petersburg. Ifølge vår praksisleder, Natalia Frestad, er vi de to første studentene fra Skandinavia, om ikke hele Europa, som har lærerpraksis i St. Petersburg. Dette har Natalia Frestad stor æren for siden hun selv er russisk og kommunisere godt med folk her. Tydeligvis syns lærere og elever her i St. Petersburg at det er stas å ha besøk av to norske lærerstudenter. Både lærere og elever spør om å kunne ha oss i sine engelsktimer, så vi føler oss ganske så populære om dagene. De fleste på skolen der vi jobber, Gymnasium 157, vet hvem vi er og hilser oss på engelsk når vi kommer på jobb og går igjen. Elevene viser seg fra sine beste sider på observasjonstimene slik at vi skal få et godt inntrykk og ville undervise de. Det er utrolig smigrende. Jeg fikk raskt en god relasjon til elevene jeg hadde i 7A og i 9B, som jeg var engelsklærer for i de tre første ukene. Her er noen bilder av oss sammen. Herlige unge mennesker. :)

Elevgruppe 9B

Elevgruppe 7A

St. Petersburg survived

"Survived?" sier du kanskje? Hva mener hun med å ha overlevd St. Petersburg? Jo, mine kjære følgere, det skal jeg fortelle dere. Som dere vet, er St. Petersburg en forholdsvis kald by noe som fører til at temperaturene vinterstid synker under null. Temperaturer under null fører med seg visse konsekvenser: Ja, jeg snakker om frost. Jeg snakker om snø, og is og ikke minst: ISTAPPER.
Jaddam. Her i Russlands nordlige hovedstad henger istappene som tikkende bomber fra hustak og balkonger, ventende i spenning på et tilfeldig forbipasserende offer som de kan spidde. (Det er snakk om ganske massive istapper, altså!) Men frykt ikke, mine kjære venner! Myndighetene her i St. Petersburg har tatt ansvar, og stadig vekk ser vi staute karer på hustakene hvor de brutalt smeller ned det som finnes av istapper og skuffer bort snø. Det finnes også noen heldige sjeler som har som arbeid her på denne jord, å stå nede på bakken å stoppe folk fra å passere på fortauet der hvor opprydningen foregår. Jeg velger å tenke på disse arbeiderne som anti-spidde-offiserer. Jeg kjenner at jeg er takknemmelig for at de eksisterer, selv om de må ha tilnærmet verdens kjedeligste jobb. (Vi snakker på lik linje med de som står langs motorveien med et skilt som sier "veiarbeid")

Vi har selvfølgelig noen bilder til å illustrere dette, så: Enjoy!

Bare Julie som snikfotograferer inn i ukjente menneskers stuer:)

Våre edle riddere!!

P.S.: St. Petersburgs fortau blir skuffet for hånd, og de er overdrevent glade i salt. Det fører til interessante merker på sko/bukser og en konstant tilstand av slaps der de ikke får ryddet bort snøen fort nok.

St. Petersburg discovered

Hei igjen folkens,

Som dere ser har jeg lagt ut en del bilder på det gamle innlegget, men har en del flere som ikke helt passet inn der så tenkte å vise dere litt av St. Petersburg slik som vi har blitt kjent med den. Hvis det skulle være representativt av det vi har sett til nå så burde det være en haug med bussbilder, buss-i-kø-bilder, vente-på-busstopp-bilder, fryse-på-busstopp-bilder, knote-med-å-finne-busskortet-og-registrere-det-hos-konduktøren-bilder, men ettersom det er litt lite interessant å ta bilde av ( og ja, Cecilie, det er også et faktum at jeg synes det er ubeskrivelig pinlig å ta bilder på offentlig transport-red.anm. "metroen i Beijing".) så derfor får dere i stedet for nøye dere med bilder av de bygningene vi har sett til nå:)

St. Petersburg er som tidligere nevt en kjempefin by fylt med mange flotte bygninger. Hovedgata heter Nevskij og vi kjører neste hele denne med buss hver morgen så noen av bildene er derifra, andre er fra steder like ved skolen eller nærmere der vi bor.

Bueinngangen til Vinterpalass-plassen (bildet er tatt fra Vinterpalasset)

Byens grunnlegger: Peter den store. Denne statuen er kalt "bronserytteren" og er veldig kjent. Den var en gave til Peter I fra Katarina I. Bronserytteren står på bredden av Nevaen, elva som har sitt utløp i St. Petersburg

Mer av plassen foran Vinterpalasset. (Palass-plassen)

Kasan katedralen. Ligger i Nevskij, rett ved det pedagogiske senteret hvor Julie Elise skal undervise i norsk

Smolnij katedralen. Dette gamle klosteranlegget ble grunnlagt av tsarina Elisabet, og var et sted hvor unge adelskvinner ble udannet. Smolnij ligger like ved skolen. Her ligger også Smolnij institittet som er stedet hvor Lenin dirigerte statskuppet fra under oktoberrevolusjonen i 1917, og var hovedsete for regjeringen frem til mars 1918.

Apotek på hvert hjørne her:)

Norsk universitetssenter! Et aldri så lite "lite stykke Norge" i Russland. Her tilbringer vi de fleste ettermiddager etter skolen. Kjempefine fasiliteter og internettilgang.

Kjøkkenet vårt på universitetssenteret

Julie på universitetssenteret 01.02.11

Kirke vi passerer på vei fra Gymnasium 157 til Universitetssenteret

Palassplassen med verdens høyeste frittstående monument, Aleksandersøylen, gitt til ære for Tsar Aleksander I  for hans rolle i triumfen over Napoleon.

Vinterpalasset

Toppen av Peter-Paul festningen. (på andre siden av Nevaen) Igjen, sett fra palassplassen

Vårt navigeringspunkt nr. 1 i St. Petersburg: Kuppelen på St. Isak katedralen, som for øvrig er en av verdens største katedraler.(Her sett fra palassplassen)