"Survived?" sier du kanskje? Hva mener hun med å ha overlevd St. Petersburg? Jo, mine kjære følgere, det skal jeg fortelle dere. Som dere vet, er St. Petersburg en forholdsvis kald by noe som fører til at temperaturene vinterstid synker under null. Temperaturer under null fører med seg visse konsekvenser: Ja, jeg snakker om frost. Jeg snakker om snø, og is og ikke minst: ISTAPPER.
Jaddam. Her i Russlands nordlige hovedstad henger istappene som tikkende bomber fra hustak og balkonger, ventende i spenning på et tilfeldig forbipasserende offer som de kan spidde. (Det er snakk om ganske massive istapper, altså!) Men frykt ikke, mine kjære venner! Myndighetene her i St. Petersburg har tatt ansvar, og stadig vekk ser vi staute karer på hustakene hvor de brutalt smeller ned det som finnes av istapper og skuffer bort snø. Det finnes også noen heldige sjeler som har som arbeid her på denne jord, å stå nede på bakken å stoppe folk fra å passere på fortauet der hvor opprydningen foregår. Jeg velger å tenke på disse arbeiderne som anti-spidde-offiserer. Jeg kjenner at jeg er takknemmelig for at de eksisterer, selv om de må ha tilnærmet verdens kjedeligste jobb. (Vi snakker på lik linje med de som står langs motorveien med et skilt som sier "veiarbeid")
Vi har selvfølgelig noen bilder til å illustrere dette, så: Enjoy!
P.S.: St. Petersburgs fortau blir skuffet for hånd, og de er overdrevent glade i salt. Det fører til interessante merker på sko/bukser og en konstant tilstand av slaps der de ikke får ryddet bort snøen fort nok.
Jaddam. Her i Russlands nordlige hovedstad henger istappene som tikkende bomber fra hustak og balkonger, ventende i spenning på et tilfeldig forbipasserende offer som de kan spidde. (Det er snakk om ganske massive istapper, altså!) Men frykt ikke, mine kjære venner! Myndighetene her i St. Petersburg har tatt ansvar, og stadig vekk ser vi staute karer på hustakene hvor de brutalt smeller ned det som finnes av istapper og skuffer bort snø. Det finnes også noen heldige sjeler som har som arbeid her på denne jord, å stå nede på bakken å stoppe folk fra å passere på fortauet der hvor opprydningen foregår. Jeg velger å tenke på disse arbeiderne som anti-spidde-offiserer. Jeg kjenner at jeg er takknemmelig for at de eksisterer, selv om de må ha tilnærmet verdens kjedeligste jobb. (Vi snakker på lik linje med de som står langs motorveien med et skilt som sier "veiarbeid")
Vi har selvfølgelig noen bilder til å illustrere dette, så: Enjoy!
| Bare Julie som snikfotograferer inn i ukjente menneskers stuer:) |
| Våre edle riddere!! |
P.S.: St. Petersburgs fortau blir skuffet for hånd, og de er overdrevent glade i salt. Det fører til interessante merker på sko/bukser og en konstant tilstand av slaps der de ikke får ryddet bort snøen fort nok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar