St.Petersburg conquered

Heisann alle der hjemme,

Beklager så meget den lange forsinkelsen i å få bloggen opp og gå, men nå er vi her klare for dyst! To uker har allerede passert siden vi forlot et kaldt, mørkt snødekt Norge en tidlig januarmorgen, for å ankomme et kaldt,mørkt snødekt Russland en sen januarkveld. Vi tok morgenflyet fra Kjevik til Amsterdam, og så videre derifra til St. Petersburg. Vi ankom en litt trist flyplass klare for å fylle ut ankomstskjema og hente bagasjen. Alt ankom slik det skulle og det bar ut i ankomsthallen med oss på jakt etter en mann med norsk flagg som skulle frakte oss til der vi skulle bo. Fant han lett som bare det, han hilste oss selvfølgelig med en hel masse russisk og en hel masse håndbevegelser. Ukjente som vi var med russisk diltet vi nå allikevel lydige etter han til taxien. Han hev kyndig inn koffertene våre, og vi hoppet inn i baksetet. Bilen stod nå så-som-så parkert rett utenfor utgangen. Det var snø. Det var også dugg for ruten. Taxisjåføren setter bilen i revers og i revers går det, temmelig raskt, inn i den nye, dyre bilen bak oss. Mer russisk. Mer håndbevegelser. Taxisjåføren smeller opp døra og løper til bakenden av sin egen bil, tydeligvis for å sjekke hvor store skadene var på sitt kjøretøy. De viste seg å være av tilærmet ingen betydning, og med det satt han seg fornøyd inn i bilen igjen og kjørte bekymringsfritt ut av parkeringsplassen . Etterlatt stod den nye, fine, dyre bilen. Nå med en betydelig bulk: "Velkommen hjem til Russland kjære eiere!"

Første kveld på rommet mitt:)

Vår taxisjåfør innså nok at vi ikke forstod et kvekk russisk for han prøvde ikke å kommunisere med oss igjen. Han tok oss, herifra, skadefritt inn i sentrum av St. Petersburg og jeg må si jeg ble veldig imponert! Dette er en veldig fin by med tilnærmet ubeskrivelig mange fine og sære bygg. Så mens vi nærmest satt klistret til vinduene for å få med oss alt St. Petersburg hadde å by på, kjørte Mr. X oss til den familien vi skulle leie rom hos. Heldigvis var sønnen (han er engelsklærer, muligens i 20årene) hjemme, så han tok i mot oss og viste oss fasilitetene hjemmet hadde å by på. F.eks har leiligheten 2 ytterdører med tilsammen 9 låser, et toalett, 2 soverom (et hver til meg og Julie), kjøkken med bad/dusj (ja, vi har bilde av dette:D) og stue hvor mor og sønn skulle bo de neste 6 ukene. Begge to er veldige hyggelige og behjelpelige. Mor snakker ikke noe engelsk, men utrolig hvor mye/lite en kan få sagt med smil og "dobroje utro/ dobryj vetser" (god morgen/god kveld) og la oss ikke glemme: "spasibo" (TAKK).
Vi var fremme i St.Petersburg!

Neste dag, søndag, sov vi. Lenge. Så studerte jeg kart over St. Petersburg, fant ut hvordan vi skulle komme oss til Nevskij til fots. Memoriserte dette så jeg skulle slippe å se på kartet så ofte siden det var pent sagt bikkjekaldt ute (klar, vinterdag, lover det var nødt til å nærme seg -15/20 på kvelden der). Lærte meg halvparten av det kyrilliske alfabet og å gjenkjenne Nevskij (невский).Ok da, jeg skrev det på armen for å være HELT sikker. Målet vårt var å kikke litt rundt i hovedgaten, før vi skulle treffe Natalia Frestad, praksisansvarlig ved UiA, som har satt i gang dette samarbeidet mellom Norge og Russland.

Innså her at vi hadde gått feil...:)

Så bar det ut i kulden, og jeg som hadde memorisert veien hadde tydeligvis ikke memorisert det så godt allikvel. For i stedet for å ta første til venstre og følge den til endes, fulgte vi liksågodt den gata vi var i til endes. Det førte til at vi måtte frem med kartete allikvel og min pugging av det kyrilliske alfabetet kom til nytte siden kartet var skrevet med latinske bokstaver mens alle skiltene på husveggene var på kyrillisk. Uten en for lang omvei kom vi oss Nevskij (50 min, i motsetning til 30..) Vi så oss litt rundt. Jeg mistet lua i en butikk. Spurte etter den. Ingen forstod. Fant lua på et bord. Viste den. Alle lo, og nå forstod de hva jeg hadde spurt etter. Vi vifta med lua og lo, og gikk ut av butikken glade og fornøyde. Særdeles lite engelsk ute å går her, så vi har store planer om å få tatt noen timer i russisk språk for å kunne gjøre oss litt forstått. (og litt mindre fryktet på den lokale butikken, hehe)

Meg og Julie på "Chocolate" hvor vi hadde kaffe og kake etter maten:)

Vi fant Natalia uten problemer og fikk oss vårt første russiske måltid på restaurant. Både meg og Julie er storfornøyde med maten! Og ikke minst på prisene på restaurantene:) Vi spiste oss kjempemette og fikk lagt en plan for hva som skulle skje den første uka vi var i praksis.

Et siste apotekstopp med russisktalende Natalia før meg og Julie Elise var alene igjen i St. Petersburg.

Dette er første gang UiA sender studenter i praksis til St. Petersburg, så mye av den første uka innebar for oss møter med lærere og observasjon av engelsktimer. Den skolen vi besøker heter Gymnasium №157, og er en skole som har alle fra 1.klasse til 11.klasse under samme tak. De begynner med engelskundervisning i 1.klasse og de deler hver enkelt klasse i 3 for å ha språkundervisning. Dvs at vi har små grupper av  6-9 elever. Dette gjør det enkelt for oss å kunne høre alle snakke og få gitt hjelp til hver enkelt elev. Det er en ganske annerledes praksisperiode, men jeg tror vi lærer masse interessant vi kan ta med oss hjem til Norge og vår undervisning der:)


Jeg skulle jo egentlig ha hatt undervisning i RLE eller Religion og Etikk denne praksisperioden. Det er ikke et eget fag i Russland, derfor har jeg fått tildelt en del historie og samfunnsfagstimer. Det har vært en veldig stor utfordring. Det har vært snakk om verdenshistorie, og det er et nytt tema for hver nye time. Her er klassene mer vanlig størrelse, alt fra 17-25 elever og i fra 8. - 10. klasse. Noe av det vanskeligste har vært at jeg ikke selv kjenner til det jeg skal undervise i (f.eks. tidlig ny tid/modernismen i England 1400tall, Borgerkrigen i England, Industrielle revolusjon, International relations in the 1930s, Course of World War II osv.)  i tillegg har jeg ikke tilgang på pensum, siden all faglitteratur som elevene har er på russisk. Problem nr. 2 er at mye av dette er nye tema for dem der de ikke kjenner til saken fra før av, og da kan det være vanskelig å skulle lære dette på engelsk når alle ordene er fremmende. Nivået på engelsk er litt annerledes enn hjemme. De er flinke i grammatikk, men når det gjelder ordforråd og forståelse har elevene her ikke tilgang på "språklig input" fra USA på samme måte som norske elever, ettersom alle filmer og TV serier som blir importert til Russland blir dubbet. Problem nr. 3 er at siden jeg ikke vet hva som står i lærebøkene er det vanskelig å vite hvilke spørsmål og oppgaver jeg skal gi dem, fordi jeg ikke vet om de har mulighet til å finne svar på det med mindre jeg gir svaret i løpet av timen. Dette fører til litt vel "snakkete" timer fra min side, på temaer jeg ikke føler meg helt trygg på. Så hurra. Det går forresten mye bedre nå enn i begynnelsen, fordi jeg har fått en del av oppgavene og overskriftene fra bøkene oversatt slik at jeg vet hvilken informasjon jeg skal lete etter på nettet og hvilke oppgaver jeg trygt kan gi elevene.

Engelskundervisningen er også annerledes enn hjemme og veldig ferdighets- og oppgaveløsningsbasert. Vi arbeider oss gjennom forskjellige oppgaver hver time, der fokuset enten er på "speaking", "writing", "listening" eller "grammar". Jeg synes det er veldig moro å jobbe med engelsk, og elevene er veldig hyggelige og imøtekommende. Lærerne er utrolig behjelpelige og vennlige, og vi kunne ikke blitt bedre tatt i mot! De har vist stor medfølelse for vår situasjon og er veldig fleksible hva gjelder timeplan og for å la oss prøve oss i forskjellige grupper på forskjellige nivå.

Vinterpalasset i solskinn

Isak katedralen som vi passerer hver morgen:)

Kuppelen av Isak katedralen sett fra Vinterpalasset

Sightseeingmessig så har vi ikke fått gjort så veldig mye. Jeg klarte jo selvfølgelig å pådra meg en feber av intet mindre enn 39,5 denne uka, så har for det meste holdt senga. Forrige uke gjorde vi oss godt kjent med bussystemet (klarte å bestillle månedskort på buss på russisk, kjente jeg ble stolt over det) og besøkt Vinterpalasset (Eremitasjen) og fikk se en ekte da Vinci og Rafaello. Vi var der i nesten 3 timer, og allikevel ble vi ikke ferdig med en etasje en gang, så der skal vi tilbake.


I tillegg er det mange katedraler å utforske, flere museer og vi satser stort på å få med oss ballett eller teater av noe slag før vi reiser hjem igjen.
Nå skal vi gjøre vårt beste på å oppdatere dere der hjemme litt oftere enn hver 2. uke, og når jeg skjønner hva som er galt med kameraet mitt så skal jeg legge ut bilder av det vi har sett så langt her i St. Petersburg.



Ha det så lenge!